25.11.2025: Kritisk til byrådets budsjettforslag

Byrådet i Trondheim la torsdag 30. oktober fram forslag til budsjett for 2026 og handlings- og økonomiplan for perioden 2026–2029. Selsbakk og Romolslia arbeiderlag drøftet budsjettforslaget i styremøte 12.11.2025. Vi opplever budsjettforslaget som generelt grått og lite visjonært. Det er et budsjett uten en tydelig retning, og klare prioriteringer eller satsingsområder.

1. Skole

Vi syns det er vanskelig å forstå at partier som ofte framstiller seg selv som skolepartiene i Norge, Høyre og Venstre, ikke viser noen vilje til å løse de store utfordringene trondheimsskolen står overfor. Det foreslås en beskjeden påplussing på 11,8 mill. for 2026. Men i resten av økonomiplanperioden foreslås reelle kutt på 4.8, 24.3 og 38.7 mill.

Trondheimskolen kommer dessverre dårlig ut sammenlignet med de andre byene. Det brukes mindre på skole enn gjennomsnittet av storbyene i landet. Gruppestørrelsen er høyere enn gjennomsnittet og lærernormen brytes på mange av skolene.

Det siste er kanskje det alvorligste. Vi har 50 færre lærere enn det vi er lovpålagt å ha. Mange av skolene bryter loven og statsforvalteren har pålagt kommunen å rydde opp. Istedenfor å ta et krafttak på området ser vi at landets Høyreordførere har gått sammen om å kreve at lærernormen fjernes. Vi regner med at også Trondheimsordføreren har skrevet under på dette kravet.

Utfordringene i trondheimsskolen kan naturligvis ikke løses i ett budsjett, det vil ta tid, men Arbeiderpartiet må i sitt budsjett vise en helt annen vilje til å få sektoren inn på rett spor. Hvorfor skal våre barn og unge få et dårligere tilbud enn i resten av landet ? Vi er klar over at elevtallet går nedover og at budsjettet må tilpasses dette. Men med det etterslepet vi har i Trondheimsskolen og de store manglene vi står overfor på denne sektoren, må det vises en helt annen vilje til å rydde opp.

2. SFO

SFO er oppvekstsektorens “stebarn” i den forstand at drift og utvikling skjer med et minimum av ressurser. Utdanningsforbundet hevder at tilbudet har en svak posisjon og er lite regulert. Dette er Selsbakk og Romolslia Arbeiderlag enige i. SFO skal være et fellesskap og en lærende organisasjon som jevnlig vurderer og videreutvikler sin praksis. Dette er svært krevende med dagens ressurssituasjon. Vi mener det er på høy tid med en styrking av SFO faglig og økonomisk. For eksempel må elever med særskilte behov i skolen, og som utløser ekstra ressurser for å få god oppfølging der, ofte ha den samme oppfølging i SFO uten at slike ressurser følger med. Kvaliteten på SFO er også avgjørende for å lykkes med sosial utjevning og at alle barn, uavhengig av sosial bakgrunn, kan oppleve å bli sett, anerkjent og oppleve mesting og inkludering.

3. Barnehager

Selsbakk og Romolslia arbeiderlag mener at nå er det barnehagenes tur til å få et kvalitetsløft. Det har vært helt riktig av vårt parti å lede an for full barnehagedekning og lavere foreldrebetaling. Nå er utfordringene for barnehagene svært høyt sykefravær, mye turnover og lite satsing på kvalitetsutvikling. Tidlig innsats starter ikke i skolen, som mange later til å tro, men i barnehagene. En satsing her fører til mindre utgifter senere. Det er billigere å forebygge enn å reparere.

Arbeiderpartiet er et barnehageparti, og må vise det i praksis. Vi bør derfor gå i bresjen for økt bemanning, og et kvalitetsløft for barnehagene. I tillegg må lederkompetansen styrkes. I tillegg til bemanning, handler høyt sykefravær i stor grad om ledelse og kulturbygging. Kommunale ledere må få økt kompetanse når det kommer til å bygge gode nærværsfaktorer og en positiv kultur på sine enheter. Vi mener også at det er for mye rester av 80- og 90-tallets New Public Management i kommunal sektor. Barnehagesektoren preges av mye kontroll, rapportering og detaljstyring. Dette uthuler målet med “tillitsreformen” som har som mål å gi mer faglig frihet og større handlingsrom til offentlig ansatte. Det er på tide at lederne får frigitt tid fra et slikt system til å bygge kultur på egen enhet og legge til rette for at ansatte får utviklet seg.

Det er fullt mulig å finansiere et løft for barnehagene med redusert sykefravær.

4. Eldreomsorg

Arbeiderpartiet har tradisjonelt hatt høy tillit når det kommer til helse og velferdsområdet generelt og eldreomsorgen spesielt. Denne tilliten må vi vise oss verdig, ved fortsatt å vise vilje til å satse på området. Det er spesielt viktig med tanke på den demografiske utviklingen. Det handler først og fremst om økt bemanning, kompetanseutvikling og satsing på livsglede. Både for de som bor på helse- og velferdssenter og de som mottar hjemmetjenester.

Vi vil gi hønnør til bystyregruppa for å være klar og tydelig når det kommer til spørsmålet om privatisering og konkurranseutsetting innenfor sosiale tjenester og innenfor helse- og velferdsområdet. Både erfaringer og rapporter viser at konkurranseutsetting innenfor dette området hverken gir bedre tjenester eller innsparinger for kommunen. Tvert om. Det er heller ikke noe massivt krav fra befolkningen om slik privatisering og konkurranseutsetting. Dette bærer derfor preg av å være en ideologisk motivert politikk fra det borgerlige byrådet. Vi vil oppfordre bystyregruppa, og resten av partiet til å fortsette å holde denne fanen høyt, og avvise alle slike forslag fra dagens byråd.

5. Verbalforslag om bydelene

De aller fleste innbyggerne i Trondheim bor i bydeler utenfor sentrum. Her deltar de i lokale organisasjoner og foreninger, og her går barna i barnehager og skoler. Mange er aktive brukere av kulturskoletilbudet lokalt eller de går på ungdomsklubben eller biblioteket. Andre bruker idrettsanlegg, haller og forsamlingshus eller benytter seg av turstier og grøntområder i bydelen. Dette bidrar til at mange får en sterk tilknytning til sin bydel. I mange tilfeller er bydelen en del av den enkeltes identitet. Andre kan ha en løsere tilknytning. Uansett skal alle oppleve at deres bydel er trygg og attraktiv, og at den har et godt bomiljø, gode boliger og velfungerende infrastruktur.

Arbeiderpartiet har mye å hente på å aktivt fremme en tydelig og helhetlig politikk på strategisk nivå, som kan bidra til å styrke bydelene våre. Etter vår mening bør utvikling av attraktive og trygge bydeler være et av Trondheim Arbeiderpartis hovedløfter ved kommunevalget 2029. Vi må gjøre dette til vår sak, og utnytte det faktum at ingen andre partier snakker om bydelene.

I denne omgang vil vi foreslå at bystyregruppa fremmer et verbalforslag der det foreslås at kommunen skal utarbeide en overordnet strategiplan med retningslinjer og prinsipper for hvordan bydelene i Trondheim skal utvikles. Eksempler på slike prinsipper kan være:

Alle skal ha reelle muligheter til å påvirke beslutninger som angår dem selv eller den bydelen de bor i. Det skal etableres gode medvirkningsprosesser når bydelene utvikles, som sikrer at alle blir hørt.
Det skal åpnes for mobiliserende prosesser med innbyggere og relevante aktører både i frivillig, privat og offentlig sektor når prosjekter og tiltak utvikles og gjennomføres.
Det skal utvikles bedre samhandling og samordning på tvers av fag og sektorer i bydelene. Fysiske, sosiale og kulturelle forhold skal i større grad sees i sammenheng fordi de gjensidig påvirker hverandre. Menneskene lever ikke sine liv i sektorer. Derfor må det planlegge mer helhetlig til beste for den enkelte bydel.
Det skal etableres gode møteplasser i alle bydeler, med høy kvalitet og som er tilgjengelige uavhengig av folks funksjonsnivå.
Det skal utvikles funksjonelle bydelssenter med et godt servicetilbud i alle bydeler.
Det skal også være gode muligheter for fysiske og sosiale aktiviteter i bydelene.
Det skal tilstrebes bydeler med en mangfoldig boligsammensetning, og bolig- og bygningskvaliteten skal være høy.
Det skal legges til rette for en utvikling av bydelene som gir lavest mulig miljøbelastninger, og som bidrar til minst mulig støy, støv- og trafikkutfordringer for beboerne. Dette er spesielt viktig i et folkehelseperspektiv. Det skal ikke etableres trafikkregulerende tiltak i en del av byen, som bare fører til at andre deler får en høyere belastning.